Jeg tok meg skikkelig vann over hodet sist uke og fikk en kjempesmell som resultat. Likevel så var det mye som var verdt det. Cellegift-dagen er jo en god-dag og medisinene gjør at jeg føler meg ganske pigg, så etter at ungene hadde fått være med på behandling, heeeele dagen, så dro jeg på kinopremiere og så løvenes konge.
Det var SÅ verdt det! Og den MÅ sees med 3D, det var akkurat som å være på safari!
Etterpå dro vi på Cest`la Bab og det var også SÅ verdt det, men, jeg klarte ikke kjøre hjem selv etterpå for jeg var helt utslitt. Det kjentes ut som at jeg hadde døgnet og jeg skalv innvendig.
Jaja, tenkte jeg. Det kan jeg jo bare sove av meg i morgen for da skal jeg jo ingenting.
Resultatet var at jeg ble mye mer dårlig enn kanskje nødvendig og det tok dobbelt så lang tid å komme seg. Først på søndagen, fire dager etterpå, følte jeg meg nogenlunde bedre.
Sååå.. Var det verdt det? Muligens ikke. Det ble en skikkelig straffe-hangover og dyr lærdom. Til trøst så er jeg ikke første menneske i historien som prøver og feiler på cellegift-kur. Man blir som en tenåring, i opposisjon. Han hører alt legen sier, men må liksom lære av egne feil.
Denne uken er det på`n igjen med kur nr 3 og som vanlig stråling hver dag og en biltur på 8 mil. Noen ganger har jeg kjørt alene men Ørjan er stort sett med og nå kjører han både frem og tilbake for jeg mister så lett konsentrasjonen og vil ikke kjøre så langt alene. Det er nesten en verre bivirkning enn kvalme og uggenhet. Jeg som lever av å fokusere, observere, fange opp små ting. Nå er hjernen min bare som en potetmos og for å tenke så må jeg sitte helt alene og uforstyrret, noe som tilhører sjeldenhetene så hverdagen er bare å følge med strømmen og legge meg når jeg trenger det.
Barnehage og skole har ferie jo ferie, på ene siden er det litt ugunstig men på andre siden så har jeg aldri hatt det så fint med ungene mine som jeg har nå.
***
Jaja, så jeg har LYST til mye rart, men det er bare noe som blir gjort. Men de få tingene har jeg til gjengjeld mye igjen for. Det treet på instagram f.eks hogget jeg ikke ned helt selv altså, jeg bare tok hele kredden for det 
Så denne uka sitter jeg med enda mer lærdom, kanskje noe blir lettere, eller kanskje ikke. Jeg håper jeg klarer å skrive litt mer ihvertfall, for det liker jeg så godt. Og jeg har mange notater som jeg klatter ned uten ambisjoner om noe mer, bare å få skrive og tømme seg for ord er terapi for meg. Eller så filmer jeg og snakker istedet. Da reflekterer jeg og forsvinner inn i boblen min og det er veldig godt.
Akkurat nå sitter jeg og får cellegift så nå er jeg både uforstyrret og i god form. Tanken på at morgendagen skal bli et tungt teppe er ikke god, men akkurat nå så er ting bra så og det setter jeg utrolig stor pris på. Kanskje jeg skriver litt rotete nå, det får du bare tilgi, jeg har nesten ikke lyst til å avslutte.
Kreft er underlig på flere måter, det lærer mennesker å leve bedre og nyte de gode stundene. Nå skal jeg slappe av den siste timen jeg har igjen i godstolen før jeg skal ned på stråling og så hjem til sofaen. Doctors orders 
Kanskje jeg klarer å snike inn oppskriften på jukse-iskake som jeg laget til bursdagen til Ørjan, vi får se 
︎
Ha en strålendes dag!
Fra sist uke 
The post Uke 2 – føkk cancer appeared first on komikerfrue.no.